Jøran Olsdatter ( - 1748)

Død 1748.

Gift med Torsten Hanssøn (ca 1637/46 - 1718)

Barn:

• Hans Torstensøn ( - )

Gift med Tjøstel Jakobsøn ( - )

Biografi

Jøran er nevnt som brukerkone på Stamnes i Såner fra 1688 til 1740.

Se også Stamnes.

Referanser

I Vestby bygdebok er han nevnt med følgende:

Neste bruker var Torsten Hansen, f. 1637 – d. 1718 (1688-1718). Muligens overtok han gården en del år tidligere. Han hadde en tid den lite takknemlige oppgave å «jage betlere» fra grannelaget. Han var også blant de mange bønder som i 1695 transporterte korn og proviant fra Akershus til Kongsvinger festning. I 1697 ble han stevnet av bondelensmannen for å ha nektet å kjøre fogden. Torstens hustru var Gjøran Olsdatter, d. 1748. Barn: 1) Hans, g. 2/5 1730 med Dorthe Henriksdatter, d. 1745.
Eierforholdet var som før frem til ca 1725: kronen, dvs i dette tilfelle klosteret antagelig og Fredrikstad lovstol.
Også Stamnes led skade under Den store nordiske krig - «lidt stor skade som de andre», het det, takst 28 rdl, skattefrihet i 1/3 år – 3 rdl 64 2/3 skilling.

I 1718 overtok Kjøstel Jacobsen Stamnes denne gården til 1740. Bygslingsavgiften var 13 rdl årlig. Kjøstel overtok Roastad som eier i 1732. Han giftet seg med enken etter sin forgjenger på Stamnes Gjøran Olsdatter. Ved hennes død i 1748 utbetalte Kjøstel hele arven til stesønnen Hans. Ant var det Hans som etter 1732 drev Stamnes – iallfall bodde han der sammen med hustruen og barn: 1) Karen, f. 1731, 2) Torsten, f. -40, 3) Johanne, f. -43.
I matrikkelen 1723 fikke denne eiendom nr 95. Det het om skogen at den var tilstrekkelig til husbehov og lastebruk. Jorden ble betegnet som middelmådig. Gammel leilendingsskyld var 5 rdl, ny 6 rdl 24 skilling.
Etter Den store nordiske krig måtte kronen selge svært meget av sitt gods. Dette skjedde også med Stamnes i 1725. Kjøperen var Hr Jonas Solgaard, som da fikk kjøpe klosterets eller kronens men ikke lovstolens del. Han står da også som eier ifølge forstinnberetningen 1739. Om skogen het det at den besto av et høyt fjell og hadde middels god grunn, bevokst med 20-40 års furu, gran og bjørk. Skogen var da svært uthogd, men noe byggetømmer kunne tross alt avvirkes. Fra øst til vest var skogen 1/8 mil og 90 roder bred.
På denne eiendommens grunn hadde Ole Corneliussen hus, sjøbod, brygge etc. I 1737 solgte han alt dette til Jonas Solgaard for 200 rdl. Det hadde vært uenighet og prosess mellom dem, men det endte med et slags makeskifte, idet Solgaard samtidig overlot Ole et hus i Son også for 200 rdl - «Kjønnehusene kalt».

Hendelser